KUNSTSILO
Rolle: Utførende prosjektleder for sluttføring av betongoverflatene
Oppdragsgiver: BACKE sør
År: 2023-2024
BESKRIVELSE
…å være med på noe stort
I 2016 vant Mestres Wåge Arquitectes, BAX og Mondoza Partida konkuransen om å omforme den forlatte kornsiloen fra 1934 i Kristiansand til et kunstmuseum.
Høsten 2023 ble jeg med på oppløpssiden med min kompetanse.
Oppgaven økte og endret seg underveis. Men hele tiden dreide det seg om å vurdere behov, velge metode og utføre valgte metode for å bevare identiteten i betongflaten og dempe alt som kunne forstyrre opplevelsen av rommene.
beskrivelse
Fra 2018 har det blitt saget, borret, kuttet, revet, forskalet, armert, støpt, utbedret og reparert.
Massiv innsats fra alle versjoner fagfolk bido til mesterlige utførte snitt og kutt og modige strukturelle løsninger. Naturlig nok fikk den gamle betongen hull, sår, hakk og sprekker.
Rett ut sagt; Det gamle bygget hadde fått real bank.
Først når støvet begynte å legge seg, og lys ble tent, så man for alvor hvordan skader og merker forstyrret helhetsinntrykket.
METODE
I samarbeid med FS Mur ble ulike produkter testet ut. Webers repmørtel hadde farge og egenskaper som passet godt, og ble brukt til de dype reparasjonene. Den ble også silt og brukt som fargeutjevning. Sikkert ikke sånn den er ment brukt, men det fungerte fint!
FS mur utførte de største reparasjonene, og sammen gikk vi over med slipemaskin og fargeutjevning. Oppe under snittflaten i 22 meters høyde svaiet det godt, og høydeskrekk var det ikke plass til.
Hakk og sår i siloveggene, «søylene» og «sirklene» ble nensomt jevnet ut med farget mørtel, tilpasset nærliggende betong.
Skader, sår og tidligere reparasjoner i sirklene i taket, “søylene” i silosalen og buene i silorørene gjorde linjene utydelige, og den opplagte geometrien ble vanskelig å lese.
Tidlig i prosessen ble et gulv langt nede i siloen brutalt pigget bort. Nå ble det synlig for alle at denne bruddkanten var det første øyet falt på når man kom inn i den storslåtte silosalen.
Sårene i betongen og jernslammet etter kapping av armering sugde oppmerksomheten til seg. Ingen opplevde det berikende. Bare forstyrrende.
Løsninger og metoder var prøvd ut, uten at de involverte partene hadde kommet til enighet.
Fra jeg første gang kom inn i KUNSTSILO var holdningen min klar:
“Jeg vil gjøre så lite som mulig med betongen, men såpass mye at man ble glad for at det ble nettopp sånn”.
Både ny og gamle betong har fått nødvendig oppmerksomhet.
Knaster, flater, hjørner, snitt – horisontale og vertikale – er slipt, lasert, skrubbet
For å forsterke terrasso-effekten i de horisontale søylene ble samtlige slipt og renset
fra BRUDDKANT til BRUDDBORD
Først sa jeg; jeg skal få dere til å elske selv de groveste arrene.
Jeg modifiserte det til; …bli glad for at de er der!
Etter å ha vurdert, reparert, lasert, slipt, renset, impregnert og vasket store deler av de gamle flatene, og mye av det nye, synes jeg jeg kan si at jeg faktisk har lyktes med det. Folk er glade for at historien synes uten å se tilfeldig og rufsete ut.
«Å bry seg om betongen» fikk en ganske annen mening hos flere av de involverte, oppdaget jeg. Å bli kalt betongkunstner ble ikke lenger en dillete bemerkning, men faktisk noe jeg kunne relatere til. Praktisk og Estetisk.
PROSJEKT: DEMPE, IKKE DEKKE
Et titalls ulike KEIM lasur-farger ble blandet, teste og brukt for å finne riktige farger for å dempe forstyrrende farge avvik på gamle og nye reparasjoner.
Fargespillet i betongen i de gamle siloveggene er stort og spenner fra rosa til beige til hvit og mørk grått. Lyset i rommet spiller også en stor rolle, noe som forandrer seg avhengig av hvor lyset kommer fra, og hvor man står. Pluss naturlig og kunstig lys.
Alle som jobber med betong vet at farge først kommer når materialet har tørket. Så også med repmørtel og lasur.
Sånn sett var det godt å ha mange ulike steder å jobbe på.
Teste ut et sted. Slipe, reparere og mekke et annet sted. Tilbake til test-plassen. Vurderer… ny prøve? eller KJØR på!
Assitentene mine, Idun Pålsdatter Wedset og Marianne Thallaug Wedset var viktige og gode medarbeidere.
RESULTAT
Å være med å ferdigstille og å “fremkalle” det alle disse hundrevis av viktige bidragsytere har jobbet for i mange år er stort.
Veldig stort. Jeg fikk tatt i bruk mange sider av min kompetanse og det viste seg å være svært relevant i sluttspurten for lykkes med dette arbeidet.
Som en avslutning fikk jeg et direkte oppdrag fra direktør Reidar Fulgestad i KUNSTSILO;
Med inspirasjon fra silorørenes glitrende kråkesølv og gull, la jeg 22k bladgull på noen utvalgte knaster i den tidligere lett forhatte bruddlinjen etter betonggulvet som ble fjernet.
Det er ikke gull alt som glitrer, ei heller i KUNSTSILO, men noe er det.
presse
“Den grå betongen som er bevart fra 1930-tallet har fine sjatteringer, som gir varme og variasjon til interiøret. Helt nede ved gulvet har arkitektene bevart en kraftig sårrand i betongen, der silorørene en gang munnet ut i korntrakter”.— Mona Pahle Bjerke